Idag har jeg lært noe nytt, og det har vært så kjekt. Hannah har snakket med en lokal dame som lager kjempegode Chapati. Hun selger de på et lite utsalg i nærheten av der vi bor. Sammen med Melissa og Elinor ble jeg med hjem til denne nydelig damen for å lære å lage min favoritt Swahilirett, Chapati.
Vi hadde avtalt å møtes på en lokal butikk, og ble derfra geleidet gjennom denne porten, over en eng og inn i en bakgård.
I denne bakgården bor Mama Souali sammen med hennes mann, hennes 6 barn og hennes søster.
Der bor også en hund, en katt, noen høns, en hane og masse små kyllinger.
Vi ble altså invitert inn i hjemmet, til familien hennes, hvor vi satt oss ned ute under åpen himmel på gardsplassen for å lære denne kokkekunsten en gang for alle.
Det var jo helt klart at de nok syntes vi var litt rare som var fire voksne kvinner, som ikke kunne dette fra før, så hele familien i alle aldre var tilstede for å nyte dette synet...
Og selvfølgelig for å komme med gode råd!
Noen med litt større skepsis enn andre selvfølgelig..
Så, hvordan lager man Chapati?
Man setter seg godt til rette under Zanzibar himmel, så varmer man litt vann, over bålet, selvsagt. Deretter varmer en litt olje over bålet... Så har man hvetemel og litt salt i bakebollen, og blander dette.
Hannah ble umiddelbart satt i arbeid med å elte.. Så ble litt kokende varm olje tilsatt og arbeidet inn i deigen.
Hun jobbet intensivt med deigen, og klarte å lage en deigklump i sånn trolldeig-aktig konsistens..
Deretter ble vi alle satt i sving med å lage små runde boller.
Hun fant så frem en liten kjevle, og en slags trekrakk som ble brukt til å kjevle ut Chapatiene på.
Det skal nevnes at noen var flinkere enn andre til å kjevle Chapatier :)
... jeg er nok naturtalent da jeg høstet hurrarop og applaus for min første Chapati!
... og trikset for å få den så god ligger i den siste tilsettingen av olje som blir gjort helt mot slutten av stekingen!
Nå kan jeg det.. Lage Chapati, det er jo kjekt.. Men det som idag nesten var enda kjekkere var å komme hjem til Mama Souali og hennes nydelige familie.
Det var en så positiv opplevelse, så anderledes, og hyggelig. Jeg er helt rørt av gjestfriheten og åpenheten... og min første "hjemmelagde" Chapati kommer jeg ALDRI til å glemme!
