Jeg husker ikke hvor lenge vi har ønsket og drømt om å reise
til Zanzibar, nå er vi endelig klar!
Hele familien Arnestad skal ut på et eventyr. Et helt år
blir vi borte, og vi har planlagt for det meste… med en viss grad av sentimentalitet
kan jeg vel si at vi sannsynligvis har forberedt oss litt «i hjel»… OG vi er så
klar! Tror vi har vært klar lenge…
Først var det søknadsprosess og usikkerhet om jeg fikk
stillingen, så stormende jubel, deretter klump i magen og alvorsprat med « skal
vi virkelig gjøre dette»? Dernest planlegging. Hva skal vi ha med? Hva skal vi
gjøre på? Hva vil vi oppleve? Hva med skolen til barna? Hva med bil, hus,
økonomi? Vaksiner? Visum? Språk?
Alt i alt har det vært en travel tid fra mars til nå, men på ett eller annet vis har ting ordnet seg.
Vaksiner er satt og, og tårene
har trillet for hvert stikk de har fått. Victoria påstod i barnehagen at hun
hadde fått «hull i armen», og før siste time i reisepoliklinikken på Haukeland
var det plutselig ingen som gledet seg til å reise til Zanzibar lenger..
Heldigvis gruer de seg foreløpig ikke til å gå på engelsk skole, tvert imot gleder de seg stort til «å gå på en skole med
svømmebasseng», som Benjamin så fint fortalte.
Har vi husket alt?
Huset vårt i Luren er ribbet, og alle våre personlige eiendeler er pakket i banankasser og stuet bort. Koffertene er pakket til 22,9kg, alle og enhver..dvs alle vi har lov å ha med,6stk kofferter… også to ekstra selvfølgelig!
Vi har delt ut klemmer og tørket tårer. Det blir mange kjære
venner vi kommer til å savne, men vi har forsøkt å bruke sommeren til å skape gode
minner. Også har vi tatt litt ekstra bilder av ting vi kanskje vil savne.. alt
fra utsikten fra terrassen, til Benjamin sin fuglekasse.. og endelig, NÅ…
- er vi klar for Zanzibar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar