Steder å besøke..
Dette ble jo umidddelbart et favoritt sted og vi har fortsatt å dra tilbake hit med jevne mellomrom, og etter hvert tatt med oss flere og flere av våre gjester.
Hotellet som vi alltid bor på heter Swahili Beach Resort. Det er som flere andre hotell bestående av små bungalows spredt over et stort område innkranset i en velstelt hage.. også ligger det rett ved stranden.
Victoria og Benjamin og meg har gått på mange "utflukter" utover stranden når det er lavvann. Da danner korallene små basseng eller akvarier med eksotiske fisk i alle mulige farger, og det er mye spennende å se på, og dersom en blir lei av å se på skjell og sjøstjerner, sjøpølser, krabber og Nemo-fisk kan en bare finne seg et ekstra stort basseng og bade litt..
Vi har stort sett vært i Kizimkazi utenfor turisttiden og det som har overveldet oss her mer enn andre steder det er freden. Det er lite folk på stranden, absolutt ingen andre turister, og vi får stort sett gå alene. Av og til kommer det lokale folk og vil prate med oss, og det er alltid hyggelig, og ikke påtrengende sånn som en kan oppleve andre steder.
En av gangene vi var der var det en slags lokal tilstelning ute på sandbanken og da strømmet det til med festkledde mennesker fra alle kanter, men før vi fikk summet oss til å gå å se hva som pågikk forsvant alle sammen ut i noen båter.
Første gangen vi kom til Kizimkazi ble vi møtt med denne utsikten.. Solnedgangen tok pusten fra oss der vi kom, litt heseblesende fra Stone Town, rett etter jobb og skole og en hektisk hverdag. I tillegg hadde vi kjørt akkurat sånn passe feil, i bilen vår som var en senket 7-seter av ett eller annet slag , og som ikke hadde dempere.. Vi var mørbanket og akkurat sånn passe småsulten og sliten..
Å nyte denne solnedgangen med de beste 3 menneskene en vet om--, i et par og tyve grader Celsius etter en særdeles utfordrende arbeidsdag, er god medisin..
Denne første turen vår var også midt i Frangipani blomstringen.. så disse pitoreske velduftende blomstene er jo nå fotografert i alle verdens vinkler..
..Også måtte vi jo pynte oss litt før vi gikk for å spise middag, og da klarte jeg å snike meg til dette nydelige bildet av Victoria med ekte blomsterpynt i håret!
-Kizimkazi-
Nå har vi etter hvert vært på "alle kystene" av Zanzibar, og vi kan ennå ikke si at vi har bestemt oss for hvilken som er "den beste", men et sted som vi hele tiden kommer tilbake til er Kizimkazi. De første gangene vi var der var det som et pustehull i en veldig travel hverdag. Det var stille og fredelig, utenfor sesongen, og vi hadde hotellet for oss selv..
Dette ble jo umidddelbart et favoritt sted og vi har fortsatt å dra tilbake hit med jevne mellomrom, og etter hvert tatt med oss flere og flere av våre gjester.
Hotellet som vi alltid bor på heter Swahili Beach Resort. Det er som flere andre hotell bestående av små bungalows spredt over et stort område innkranset i en velstelt hage.. også ligger det rett ved stranden.
Når det er høyvann og blåser litt står vannet inn mot muren og opp på trappen mot hotellet, men når det er stille og lavvann kan du gå lange turer utover stranden.
Victoria og Benjamin og meg har gått på mange "utflukter" utover stranden når det er lavvann. Da danner korallene små basseng eller akvarier med eksotiske fisk i alle mulige farger, og det er mye spennende å se på, og dersom en blir lei av å se på skjell og sjøstjerner, sjøpølser, krabber og Nemo-fisk kan en bare finne seg et ekstra stort basseng og bade litt..
Vi har alltid på oss badesko når vi går slik utover, når vannet er krystallklart og stranden er hvit som på bildet over er det jo lov å ta de av, men en god regel er at barna skal ha på seg badesko, det er veldig ondt å trakke på en kråkebolle eller et skjell med skarpe kanter.. og det er ikke alle skjellene som er helt ufarlige å trakke på heller...
Vi har stort sett vært i Kizimkazi utenfor turisttiden og det som har overveldet oss her mer enn andre steder det er freden. Det er lite folk på stranden, absolutt ingen andre turister, og vi får stort sett gå alene. Av og til kommer det lokale folk og vil prate med oss, og det er alltid hyggelig, og ikke påtrengende sånn som en kan oppleve andre steder.
En av gangene vi var der var det en slags lokal tilstelning ute på sandbanken og da strømmet det til med festkledde mennesker fra alle kanter, men før vi fikk summet oss til å gå å se hva som pågikk forsvant alle sammen ut i noen båter.
Det er egentlig utrolig mye spennende å finne på i Kizimkazi. Lars har vært ute og dykket flere ganger og det ligger et veldrevet dykkesenter vegg i vegg med hotellet. Det er dessuten nydelig å snorkle "rett fra stranden", eller en kan dra 10min ut i båt fra stranden og snorkle og finne korallrev.
Første gangen vi kom til Kizimkazi ble vi møtt med denne utsikten.. Solnedgangen tok pusten fra oss der vi kom, litt heseblesende fra Stone Town, rett etter jobb og skole og en hektisk hverdag. I tillegg hadde vi kjørt akkurat sånn passe feil, i bilen vår som var en senket 7-seter av ett eller annet slag , og som ikke hadde dempere.. Vi var mørbanket og akkurat sånn passe småsulten og sliten..
Å nyte denne solnedgangen med de beste 3 menneskene en vet om--, i et par og tyve grader Celsius etter en særdeles utfordrende arbeidsdag, er god medisin..
Denne første turen vår var også midt i Frangipani blomstringen.. så disse pitoreske velduftende blomstene er jo nå fotografert i alle verdens vinkler..
..Også måtte vi jo pynte oss litt før vi gikk for å spise middag, og da klarte jeg å snike meg til dette nydelige bildet av Victoria med ekte blomsterpynt i håret!
Det er helt klart at vi kommer til å ta mange turer til Kizimkazi, og dette er absolutt et sted vi ønsker å vise frem til våre gjester når de kommer på besøk... Neste tur er allerede bestilt og i julen skal vi reise hit med mormor og moffe når de kommer på besøk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar