.. En litt spesiell dag!

Den første uken vi var her hadde Benjamin bursdag. Vår store gutt har blitt 7år! Jeg skjønner ikke hvor tiden har blitt av!

Benjamin hadde med seg skillingsboller til alle i klassen! De er flere skandinaviske elever i klassen, så på skolen ble det bursdagssang på både engelsk og norsk!

På kvelden hadde vi invitert alle som bor i Haukeland House til bursdagsfeiring. Taket på Haukeland House er innredet med solstoler og bord og en stor grill som vi håper vi får anledning til å bruke etterhvert... Til Benjamin sin bursdag hadde vi dekket langbord og invitert til kaker og brus.

Benjamin hadde egentlig hatt stor bursdags og avskjedsfest i Bergen før han dro, så feiringen her var lagt opp ganske enkelt... Men vi fikk hjelp til baking og pynting av de andre i huset, ... og når boller, brownise og 5LITER vaniljeis kom på bordet ble det litt av en feiring! Bursdags sangen ble sunget atter en gang på norsk og på engelsk, og når vi var ferdig å synge hørtes det barnesang fra huset over veien hvor det var en gjeng med lokale barn som til stor glede for jubilanten sang "Happy birthday" fra nabohuset.

 

 

 

Når godsakene var konsumert og både gamle og nye selskapsleker var utprøvd og oppfunnet av barna, var det klar for bursdagsfilm. Det ble "guttefilm" til ære for bursdagsbarnet på projector under stjernehimmelen!

 

Bursdagsbarnet var strålende fornøyd med all stasen, og kunne ikke fått en bedre feiring... nå bare venter og gleder vi oss til neste bursdagsbarn...

 

Litt hverdag...

Tiden går så utrolig fort! Nå har vi allerede vært i full gang her nede i tre uker, det er jammen godt vi har mange uker igjen, for her er så vannvittig mye å oppleve!

Det er så mye som er nytt for oss, og hverdagen er så anderledes, så det har tatt oss litt tid å "komme inn i ting..."

Butikken som vi handler i hver dag er avbildet rett over.. Den er ca 25kvm stor, og inneholder det meste vi trenger i hverdagen. Den eies og drives av en utrolig søt (Indisk?) dame som snakker godt engelsk... og som sannsynligvis kan skaffe det meste vi ønsker oss, bare vi spør i god tid!

Rett over veien fra "damen vår" handler vi frukt og grønnsaker. Her får en kun tak i sesongens varer, men angivelig er det sesong for de mest vanlige fruktene hele året. Nå kommer visst snart Papaya sesong, og deretter Mango sesong!

Selv om hverdagen startet første mandagen etter vi kom til Zanzibar har vi fortsatt tid til å være litt turister...

Jeg har ikke begynt å jobbe på sykehuset ennå, men går fortsatt på språkkurs og forsøker etter beste evne å lære meg mest mulig Swahili... Og det er mer enn nok mennesker som er interessert i å slå av en prat, selv om "praten" i de verste turistområdene nok like lett kan foregå på norsk!!!

Barna har begynt på skole, så for dem, er hverdagen endelig tilbake... om enn ikke helt som før..

Det var to spente barn som troppet opp på skolen første dag... Forresten spente, og stolte var faktisk foreldrene også!

Alle eleven ble ønsket velkommen av lærerne på plenen utenfor lærerværelset og ropt opp klassevis... Det var kustus fra første stund med alle på rekke og rad, de fleste i skoleuniformer.. 

Benjamin har hoppet over 2.klasse og har her begynt i 3.klasse. Sammenlignet med Krokeide skole finnes det få likheter,  utover det at skoleklassen her på International School of Zanzibar er ganske små, og at lærerne er utrolig hyggelige og engasjerte!

Victoria har begynt i Reception, en slags førskoleklasse, som egentlig tilsvarer 1.klasse hjemme fordi de lærer tall og bokstaver, samt å lese og skrive.

Overgangen for Victoria var nok størst. I Benjamin sin klasse er det flere skandinavere, og dermed barn som snakker både norsk og engelsk, men det er kun Victoria som snakker norsk i Reception... I tillegg er hun den eneste som ikke snakker engelsk.

Det var stor krise de første dagene da hun som høyeste og dermed "største" trodde at hun var plassert i barnehagen med små babyer som "ikke kunne snakke". Da hun nå etterhvert har forstått at det "bare" er hun som ikke kan engelsk går det litt lettere! 

Frøkna er en liten tøffing, og for hver dag som går kommer hun hjem med nye ord og sanger på engelsk, så dette kommer til å gå bra!

Vi har blitt så godt tatt imot på skolen fra lærere og andre foreldre, og det er så mange aktiviteter utenom skoletid som vi kan være med på, at det spørs om vi rekker alt om vi "bare skal være her et år"... Vi gjør vårt beste for å få med oss det meste! 

Snart kommer skoleuniformene for begge barna, og da må det komme nytt bilde.. Men inntil videre får det nøye seg med et bilde av Benjamin hos skredderen for første gang!

Hittil har Zanzibar vist seg som et tropisk paradis, med noen utfordringer, men "hakuna matata" siger langsomt inn i sjelen her, og hvis man kan klare seg med "litt mindre"... (og det kan man jo) ... så er det faktisk ikke noe problem!

Endelig på Zanzibar!

Endelig er vi alle samlet på Zanzibar!

 

Vi har faktisk hvert her en hel uke… det er utrolig hvor fort tiden har gått…

Turen fra Johannesburg gikk greit. Når vi landet i Dar es Salam var det helsesjekk av alle passasjerene, de målte temperaturen på alle før vi fikk gå inn i ankomst-hallen… Går ut ifra at det var Ebola-sjekken!

Selvfølgelig var det litt kromleri å måtte ta ut bagasjen i Dar es Salam og sjekke inn på nytt på flyet til Zanzibar… Alle hadde jo pakket to kofferter som var veid og stappet til maksimal-vekt, men etter litt diskusjoner og veiing av all bagasjen så gikk det greit..

Etter en kort flytur landet vi på Zanzibar!!!

Det var en god følelse, først og fremst at det umiddelbart var en mer behagelig temperatur, akkurat passe luftfuktighet og kombinert med en lett tropisk bris var det rett og slett vidunderlig!
Jeg tror hele kroppen min var sprekkeferdig av entusiasme over og endelig å være fremme. Lykke i hvert eneste inntrykk, fra lukt og lyd, varme og vind.. Og ikke minst at plutselig stod vi der med alle koffertene..

Utsikten fra kjøkkenvinduet på Haukeland House

Jeg landet lørdagskveld, omtrent en halv dag før Lars og barna som kom.. Det var utrolig rart og endelig komme til Haukeland House, som skal bli vårt nye hjem også var ikke «flokken min» der..

Haukeland House

Søndag morgen var det rett på flyplassen for å hente familien! Det er første gang jeg har vært uten Lars, Benjamin og Victoria så lenge, så tårene trillet og hjertet banket når de endelig kunne skimtes gjennom toll og passkontrollen. Og det beste av alt var og endelig klemme på dem igjen!

 

 

Det var to energibunter av noen gullisser som endelig kom til Zanzibar. De var sprekkeferdig av ting å fortelle hjemmefra, og boblende av glede for hvert eneste lille Zanzibar-inntrykk de observerte! ENDELIG var gjengen samlet..

Vi dro selvfølgelig rett hjem og skiftet til badeklær. Med Hanne som har bodd her før som tur guide var vi klar for palmesus og hvite strender, og vi dro rett til strand og bade-muligheter..

 

 

Allerede mandag var det hverdag og fult program for hele familien Arnestad. Jeg skulle begynne på Swahilikurs, og ble hentet av sjåføren til Haukeland House tidlig om morgenen. Sammen med alle det andre «arbeiderene» her på huset ble vi kjørt til Stone Town for å gå på kurs.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi ble guidet gjennom trange gater til et lokale for undervisning hos «Mama Anti». Det er nesten ikke mulig å beskrive det, men gatene er trange, som fortau, eller mindre, og der går og sykler folk og fe, og i ny og ne kommer det en scooter tutende som så kjører forbi i litt for hastig fart. «Myke trafikanter viker alltid» som Hanne så fint sa det..

 

Swahilikurset er ganske intenst, og når vi kommer ut av undervisningslokalet føles det som om hjernen koker over med nye ord og setninger.. Selvfølgelig blander jeg sammen alle språk jeg har lært siden engelsk, og har en fin mikstur av latin, fransk og ungarsk i all min nye Swahili for øyeblikket, men det kommer seg nok!

 

 

Mandagen hadde vi også avtalt at barna skulle besøke sin nye skole. Benjmain og Victoria skal gå på International School of Zanzibar. Selve skolen begynte ikke før på onsdag, men mandagen var det møter og introduksjon for å bli kjent med området og å hilse på lærerne.

 

Skolen ligger ikke langt unna der vi bor, nede mot sjøen og med et stort grøntområde rundt skolebygningene. Det er flere dyr på skolens område, blant annet to esel og noen geiter, det er også et stort bur med kaniner og hamstre som elevene kan være med å mate i lunsjpausen.

 

Skolen er Britisk, med stort sett engelske lærere, men elevene er multinasjonale. Benjamin skal begynne i 3. klasse, og Victoria skal begynne i Reception som nok egentlig tilsvarer 1.klasse hjemme, hun skal lære både bokstaver og tall, og allerede neste uke skal hun begynne med lekser!

Den første uken har vært ganske travel, vi har forsøkt å pakke ut og komme i orden, samtidig som vi har hatt følelsen av at det er en million ting som skal ordnes, så Fru logistikk og Hr. utålmodig har hatt utfordrende dager.

 

Heldigvis har vi fått fantastisk hjelp av alle andre i huset, og Torbjørn og Melissa som har vært her før har virkelig hjulpet oss i gang! Vi har faktisk fått til så mye at vi klarte å invitere alle 21 Haukeland House beboere til Benjamin sin 7års dag på fredag.. men den får vi skrive om litt senere J