Endelig på Zanzibar!

Endelig er vi alle samlet på Zanzibar!

 

Vi har faktisk hvert her en hel uke… det er utrolig hvor fort tiden har gått…

Turen fra Johannesburg gikk greit. Når vi landet i Dar es Salam var det helsesjekk av alle passasjerene, de målte temperaturen på alle før vi fikk gå inn i ankomst-hallen… Går ut ifra at det var Ebola-sjekken!

Selvfølgelig var det litt kromleri å måtte ta ut bagasjen i Dar es Salam og sjekke inn på nytt på flyet til Zanzibar… Alle hadde jo pakket to kofferter som var veid og stappet til maksimal-vekt, men etter litt diskusjoner og veiing av all bagasjen så gikk det greit..

Etter en kort flytur landet vi på Zanzibar!!!

Det var en god følelse, først og fremst at det umiddelbart var en mer behagelig temperatur, akkurat passe luftfuktighet og kombinert med en lett tropisk bris var det rett og slett vidunderlig!
Jeg tror hele kroppen min var sprekkeferdig av entusiasme over og endelig å være fremme. Lykke i hvert eneste inntrykk, fra lukt og lyd, varme og vind.. Og ikke minst at plutselig stod vi der med alle koffertene..

Utsikten fra kjøkkenvinduet på Haukeland House

Jeg landet lørdagskveld, omtrent en halv dag før Lars og barna som kom.. Det var utrolig rart og endelig komme til Haukeland House, som skal bli vårt nye hjem også var ikke «flokken min» der..

Haukeland House

Søndag morgen var det rett på flyplassen for å hente familien! Det er første gang jeg har vært uten Lars, Benjamin og Victoria så lenge, så tårene trillet og hjertet banket når de endelig kunne skimtes gjennom toll og passkontrollen. Og det beste av alt var og endelig klemme på dem igjen!

 

 

Det var to energibunter av noen gullisser som endelig kom til Zanzibar. De var sprekkeferdig av ting å fortelle hjemmefra, og boblende av glede for hvert eneste lille Zanzibar-inntrykk de observerte! ENDELIG var gjengen samlet..

Vi dro selvfølgelig rett hjem og skiftet til badeklær. Med Hanne som har bodd her før som tur guide var vi klar for palmesus og hvite strender, og vi dro rett til strand og bade-muligheter..

 

 

Allerede mandag var det hverdag og fult program for hele familien Arnestad. Jeg skulle begynne på Swahilikurs, og ble hentet av sjåføren til Haukeland House tidlig om morgenen. Sammen med alle det andre «arbeiderene» her på huset ble vi kjørt til Stone Town for å gå på kurs.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi ble guidet gjennom trange gater til et lokale for undervisning hos «Mama Anti». Det er nesten ikke mulig å beskrive det, men gatene er trange, som fortau, eller mindre, og der går og sykler folk og fe, og i ny og ne kommer det en scooter tutende som så kjører forbi i litt for hastig fart. «Myke trafikanter viker alltid» som Hanne så fint sa det..

 

Swahilikurset er ganske intenst, og når vi kommer ut av undervisningslokalet føles det som om hjernen koker over med nye ord og setninger.. Selvfølgelig blander jeg sammen alle språk jeg har lært siden engelsk, og har en fin mikstur av latin, fransk og ungarsk i all min nye Swahili for øyeblikket, men det kommer seg nok!

 

 

Mandagen hadde vi også avtalt at barna skulle besøke sin nye skole. Benjmain og Victoria skal gå på International School of Zanzibar. Selve skolen begynte ikke før på onsdag, men mandagen var det møter og introduksjon for å bli kjent med området og å hilse på lærerne.

 

Skolen ligger ikke langt unna der vi bor, nede mot sjøen og med et stort grøntområde rundt skolebygningene. Det er flere dyr på skolens område, blant annet to esel og noen geiter, det er også et stort bur med kaniner og hamstre som elevene kan være med å mate i lunsjpausen.

 

Skolen er Britisk, med stort sett engelske lærere, men elevene er multinasjonale. Benjamin skal begynne i 3. klasse, og Victoria skal begynne i Reception som nok egentlig tilsvarer 1.klasse hjemme, hun skal lære både bokstaver og tall, og allerede neste uke skal hun begynne med lekser!

Den første uken har vært ganske travel, vi har forsøkt å pakke ut og komme i orden, samtidig som vi har hatt følelsen av at det er en million ting som skal ordnes, så Fru logistikk og Hr. utålmodig har hatt utfordrende dager.

 

Heldigvis har vi fått fantastisk hjelp av alle andre i huset, og Torbjørn og Melissa som har vært her før har virkelig hjulpet oss i gang! Vi har faktisk fått til så mye at vi klarte å invitere alle 21 Haukeland House beboere til Benjamin sin 7års dag på fredag.. men den får vi skrive om litt senere J