Litt hverdag...

Tiden går så utrolig fort! Nå har vi allerede vært i full gang her nede i tre uker, det er jammen godt vi har mange uker igjen, for her er så vannvittig mye å oppleve!

Det er så mye som er nytt for oss, og hverdagen er så anderledes, så det har tatt oss litt tid å "komme inn i ting..."

Butikken som vi handler i hver dag er avbildet rett over.. Den er ca 25kvm stor, og inneholder det meste vi trenger i hverdagen. Den eies og drives av en utrolig søt (Indisk?) dame som snakker godt engelsk... og som sannsynligvis kan skaffe det meste vi ønsker oss, bare vi spør i god tid!

Rett over veien fra "damen vår" handler vi frukt og grønnsaker. Her får en kun tak i sesongens varer, men angivelig er det sesong for de mest vanlige fruktene hele året. Nå kommer visst snart Papaya sesong, og deretter Mango sesong!

Selv om hverdagen startet første mandagen etter vi kom til Zanzibar har vi fortsatt tid til å være litt turister...

Jeg har ikke begynt å jobbe på sykehuset ennå, men går fortsatt på språkkurs og forsøker etter beste evne å lære meg mest mulig Swahili... Og det er mer enn nok mennesker som er interessert i å slå av en prat, selv om "praten" i de verste turistområdene nok like lett kan foregå på norsk!!!

Barna har begynt på skole, så for dem, er hverdagen endelig tilbake... om enn ikke helt som før..

Det var to spente barn som troppet opp på skolen første dag... Forresten spente, og stolte var faktisk foreldrene også!

Alle eleven ble ønsket velkommen av lærerne på plenen utenfor lærerværelset og ropt opp klassevis... Det var kustus fra første stund med alle på rekke og rad, de fleste i skoleuniformer.. 

Benjamin har hoppet over 2.klasse og har her begynt i 3.klasse. Sammenlignet med Krokeide skole finnes det få likheter,  utover det at skoleklassen her på International School of Zanzibar er ganske små, og at lærerne er utrolig hyggelige og engasjerte!

Victoria har begynt i Reception, en slags førskoleklasse, som egentlig tilsvarer 1.klasse hjemme fordi de lærer tall og bokstaver, samt å lese og skrive.

Overgangen for Victoria var nok størst. I Benjamin sin klasse er det flere skandinavere, og dermed barn som snakker både norsk og engelsk, men det er kun Victoria som snakker norsk i Reception... I tillegg er hun den eneste som ikke snakker engelsk.

Det var stor krise de første dagene da hun som høyeste og dermed "største" trodde at hun var plassert i barnehagen med små babyer som "ikke kunne snakke". Da hun nå etterhvert har forstått at det "bare" er hun som ikke kan engelsk går det litt lettere! 

Frøkna er en liten tøffing, og for hver dag som går kommer hun hjem med nye ord og sanger på engelsk, så dette kommer til å gå bra!

Vi har blitt så godt tatt imot på skolen fra lærere og andre foreldre, og det er så mange aktiviteter utenom skoletid som vi kan være med på, at det spørs om vi rekker alt om vi "bare skal være her et år"... Vi gjør vårt beste for å få med oss det meste! 

Snart kommer skoleuniformene for begge barna, og da må det komme nytt bilde.. Men inntil videre får det nøye seg med et bilde av Benjamin hos skredderen for første gang!

Hittil har Zanzibar vist seg som et tropisk paradis, med noen utfordringer, men "hakuna matata" siger langsomt inn i sjelen her, og hvis man kan klare seg med "litt mindre"... (og det kan man jo) ... så er det faktisk ikke noe problem!